Tilbake til blogg
GuiderPublisert 11. november 20265 min lesing

Må kundene få vite at de snakker med en KI?

Ja, som hovedregel. KI-forordningens artikkel 50 krever at KI-systemer som snakker direkte med folk, er laget slik at folk får vite at det er en KI, med mindre det er åpenbart. Regelen har gjeldt i EU siden 2. august 2026. I Norge er forordningen ennå ikke gjennomført, men merking er likevel det trygge valget.

H

Av Helkrypt AI

AI-rådgiver

Hva sier KI-forordningen?

Artikkel 50 nr. 1 slår fast at KI-systemer som skal samhandle direkte med mennesker, skal utformes slik at personene får vite at de samhandler med et KI-system. Unntaket er når det er åpenbart for en rimelig godt informert, oppmerksom og forsiktig person, ut fra omstendighetene og sammenhengen.

Artikkel 50 nr. 5 sier at informasjonen skal gis klart og tydelig, senest ved første samhandling, og oppfylle gjeldende krav til universell utforming. For en agent på nettsiden betyr det at merkingen må komme før eller i første svar, ikke i et vilkårsdokument.

EU vedtok sommeren 2026 en endringsforordning, kalt digital omnibus om KI. Den utsatte reglene for høyrisikosystemer til 2. desember 2027 og 2. august 2028. Kommisjonens AI Act Service Desk skriver at åpenhetspliktene likevel gjelder og kan håndheves fra 2. august 2026. Bare plikten til maskinlesbar merking av KI-generert innhold (artikkel 50 nr. 2) fikk en overgang til 2. desember 2026, og bare for systemer som var på markedet før 2. august.

Gjelder reglene i Norge nå?

Ikke ennå som norsk lov. Regjeringen skrev 4. august 2026 at den norske KI-loven skal på ny høring fordi EU har endret forordningen, og at målet er å legge loven fram for Stortinget våren 2027. 30. oktober 2026 sendte departementet endringene i forordningen på høring, med frist 11. desember 2026.

Regjeringen skriver samtidig at det ikke er «fritt fram» i mellomtiden: personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven gjelder også når man bruker KI.

Nkom er utpekt som koordinerende tilsynsmyndighet og nasjonalt kontaktpunkt for KI-forordningen i Norge.

Har dere kunder i EU-land, bør dere sjekke om forordningen gjelder dere direkte allerede nå.

Hvem har plikten?

Artikkel 50 nr. 1 legger plikten på leverandøren av KI-systemet, altså den som utvikler systemet og tilbyr det. Den som bare bruker systemet, kalles idriftsetter i forordningen og har egne plikter i andre ledd, for eksempel ved deepfakes og KI-generert tekst om saker av allmenn interesse.

Når en agent bygges for én bestemt bedrift, er ikke rollene alltid opplagte. Kommisjonen har laget egne retningslinjer for artikkel 50 som går gjennom hvem som er leverandør og hvem som er idriftsetter. For kunden er det enkleste å avtale skriftlig hvem som sørger for merkingen, og å sjekke at den faktisk vises.

Når er det «åpenbart» at det er KI?

Unntaket gjelder bare når en rimelig godt informert og oppmerksom person forstår det uten å bli fortalt. Et chatvindu på nettsiden som svarer med et menneskelig navn og et bilde av en person, oppfyller neppe det. Er dere i tvil, merk.

Merking krever lite: én linje i chatvinduet eller i første svar.

Slik merker dere en KI-agent i praksis

  • Skriv tydelig i første melding at kunden snakker med en KI, for eksempel: «Du snakker med en KI-assistent. Skriv "menneske" hvis du vil snakke med en av oss.»
  • Ikke gi agenten et menneskelig navn eller bilde som kan få kunden til å tro det er en ansatt.
  • La merkingen stå synlig i chatvinduet hele samtalen, ikke bare i første melding.
  • Gjør merkingen lesbar for skjermlesere, siden artikkel 50 nr. 5 viser til krav om universell utforming.
  • Gi kunden en enkel vei til et menneske når agenten ikke kan svare.

Det samme gjelder når agenten svarer på e-post eller i meldingstjenester: kunden bør se at svaret kommer fra en KI.

Hva med personopplysninger?

Personvernforordningen (GDPR) gjelder som norsk lov gjennom personopplysningsloven. Samler agenten inn navn, e-post eller annet om kunden, gjelder artikkel 13 om hvilken informasjon den registrerte skal få ved innsamlingen. Det er en egen plikt ved siden av KI-merkingen, og den gjelder i Norge i dag.

Slik gjør vi det

En KI-agent fra oss er alltid merket som KI der kundene møter den, og du eller en kollega tar over saken når agenten ikke kan svare. Vi starter med kartlegging, deretter en prioritert plan og fast pris. Vi kan også drifte agenten hos oss mot en løpende månedspris. For kundeløsninger signerer vi databehandleravtale ved oppstart og velger EU-hosting.

Er oppgaven en fast flyt mellom systemer uten kundekontakt, kan vanlig automatisering og integrasjon være nok. Guiden Kom i gang med AI-automatisering viser hvordan du finner den første rutinen. Hvordan vi selv behandler personopplysninger, står i personvernerklæringen.

Spørsmål og svar

Må en chatbot på nettsiden merkes som KI?

Etter KI-forordningen ja, med mindre det er åpenbart at det er en KI. Regelen gjelder i EU fra 2. august 2026. Norge har ikke gjennomført forordningen ennå, men vi anbefaler å merke uansett.

Er ikke KI-reglene utsatt?

Bare reglene for høyrisikosystemer. Åpenhetspliktene i artikkel 50 ble ikke utsatt, bortsett fra en kort overgang for maskinlesbar merking av KI-generert innhold i systemer som allerede var på markedet.

Når kommer KI-loven i Norge?

Regjeringen sikter mot å legge fram lovforslaget for Stortinget våren 2027. Endringene fra EU er på høring med frist 11. desember 2026.

Hvem fører tilsyn i Norge?

Nkom er utpekt som koordinerende tilsynsmyndighet og nasjonalt kontaktpunkt for KI-forordningen.

Lurer du på hvordan en KI-agent bør presentere seg for kundene deres? Ta kontakt, så svarer vi innen to virkedager.

Denne artikkelen er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.

#ki-forordningen#merking#åpenhet#personvern
Del artikkel:

Helkrypt AI

Klar for å automatisere?

Fortell oss kort hva bedriften din trenger, så svarer vi innen to virkedager med forslag til neste steg. Ingen binding.

Kom i gang

Mer fra journalen

Relaterte artikler